Prosciutto melone

Mens jeg nyder min sidste dag hernede i skønne Cinque Terre, vil jeg lige dele ‘opskriften’ (kan man tale om en opskrift på noget med kun to ingredienser, som oven i købet begge indgår i rettens navn?) på min absolutte yndlingsfrokost / forret / nemme aftensmad.

Hvis maden skal være endnu nemmere end en omgang Bresaola, skal man lave prosciutto melone. Faktisk går der helst ikke en dag hernede i varmen, uden at jeg spiser prosciutto melone – eller skinke og melon, om man vil. Det er det lækreste overhovedet; den søde og bløde melon mod den salte og tørre skinke gør mig noget så glad i munden, og mit eneste problem er at stoppe i tide.

img_2521

Hvis det skal være rigtig fancy, lægger man først en bund af rucola. Det kan helt afgjort undværes, men omvendt går rucolaens særlige smag super fint i spænd med de andre smagsnuancer i retten, og det er ikke  forfærdelig stor en anstrengelse. #Den UdygtigeHusmor

Derpå bygger man et bjerg af sød, solmoden galia-/honning-/netmelon, som man skærer i små, mundrette bidder, og topper med et par længder god, italiensk prosciutto crudo. Det er rigtig vigtigt at man bruger prosciutto crudo – prosciutto cotto er ikke bare forkert; det er helt igennem fuldkommen skrup galt, og smager grimt.

img_2522

Hvis man virkelig skal spille smart, kværner man til sidst lidt frisk peber over herlighederne, og kaster et par basilikumblade på. Det gør jeg aldrig, men dem der har mere modne smagsløg end mine, hævder at det tager retten til nye højder.

Det imponerer mig hver gang, at så simpel en ret kan være så perfekt. Vi taler om TO (2!) ingredienser i en snæver vending – men det er ikke desto mindre en himmerigsmundfuld, som er svær at overgå. Smager selvfølgelig allerbedst i skyggen af et kastanjetræ, men har man ikke sådan et indenfor rækkevidde, går det nok endda.

Måske vil du også læse...

4 Comments

  1. Hellelle says:

    Hvor jeg dog savner din gamle hjemmeside. Jeg ved, HVOR mange gange, jeg har lukket denne platform uden at kunne læse dit blogindlæg, fordi det ganske ikke er muligt at se det grundet reklamer. Flere kører samtidig og ind over hinanden med film, animationer og tegneserier, og klikker man febrisk i håb om at “ramme” indlægget og komme til sagens kerne, så åbner alle reklame siderne. HELT GALT går det, hvis man har været så uheldig at være kommet op i årene og opdaget, at øjnene er blevet svagere, så man udnytter browser-forstørrelse. Så er man virkelig på den – for så forsvinder de små irriterende krydser også, som man skal trykke på for at slippe for reklamerne, hvis man ellers har lyst til at lege “hide and seek” gamet den dag. Alt for ofte sker det, at jeg er bare lukker hele siden og ikke får læst indlægget.
    PS. Mine øjne er lidt yngre end dine ;o), så jeg er ikke kommet dertil, at alid briller er indenfor rækkevidde, så derfor er forstørrelse gud gave til bloglæseren.
    PPS: Elskede din gamle oveskuelige side, som emmede af klasse og stil – såvel visuelt som verbalt

    1. Pia says:

      Tusind tak fordi du tager dig tid til at skrive! Jeg vil faktisk overveje om jeg skal ændre på det, for det lyder som et ret stort problem. Jeg flyttede min blog for at få noget mere eksponering, og det har i høj grad virket – men jeg skal jo ikke miste gamle læsere i processen!

  2. Melon + spekeskinke= ren magi
    Litt enig med leseren over her, det er mye reklame, men ingen reklame gir heller ingen inntekter. Det er ikke alltid enkelt det de, for det er jo kjekt å tjene noen kroner på jobben man gjør med bloggen. Jeg vurderer å lage sponsede innlegg i steden for fast blinkende reklame, men vet ikke om det faller i god jord hos leserene heller.

    Beste hilsen Ingrid på http://www.ingridtunheim.no

    1. Pia says:

      Ja, Ingrid – det er en konstant balancegang, for på den ene side vil jeg selvfølgelig gerne have både eksponeringen og en smule indtægter på bloggen, men på den anden side ønsker jeg jo heller ikke at skræmme trofaste læsere væk. Jeg havde nok ikke helt forudset omfanget af reklamerne, for jeg kan godt se at der er en del.

      Sponsorerede indlæg er en fremragende ide, men dels er det svært at forhandle fornuftige aftaler hjem, dels kræver det at man har et ret stort antal følgere. Selv har jeg ‘opgivet’ enkelte blogs, fordi jeg fik for meget af sponsorerede indlæg om alt mellem himmel og jord – det er nok vigtigt at være ret kritisk med, hvad man skriver om, og at sørge for, at der stadig kommer mere ‘ikke-sponsoreret’ indhold, så det ikke kommer til at minde om et magasin…

      Jeg bruger en del tid på bloggen (og det tror jeg også du gør på din) – 2-4 timer pr. dag, fordi jeg gerne vil have indhold af høj kvalitet; indhold jeg selv ville gide at læse. Selvfølgelig er det fint med lidt reklameindtægter, men for mig er det faktisk mere vigtigt at komme ud til folk. Jo altid sjovere at skrive for mange end for få 😉

      Løsningen kender jeg ikke, men jeg må bare blive ved med at eksperimentere!

Comments are closed.